Gode minner

To barndomskamerat tusler rundt om kring i en Zoo – gratis inngang – i Lille, Frankrike.

Herlig!

Kjapt…

bilder fra ferietur nord for durban i helga:

• Bilder fra safari i Hluluwe-Umfolozi parken
• På bildet der jeg står med capsen og man ser en sjiraff i bakgrunnen er jeg ute og går alene i parken, ikke så langt fra lodgen der vi bodde. Et av turens desidert beste øyeblikk!
• Et bilde fra Shaka Land, viser en miniatyr av en klassisk Zulu Landsby. Gruppen fra Norge som vi var på tur med står rundt.
• I Empangeni bodde vi på Nyala gjestehus, vakthunden der var en 1 år gammel og utrolig leken -  Hans Jakob løper her rundt med den.

Litt bilder fra dagene her. Det som ikke vises her, er 3 forskjellige sykehus, samt stua, hvor vi utvilsomt har brukt mest av tiden…

Strandturen på lørdag var herlig avveksling!

“Kom!” sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte, “Herre, frels meg”.

Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham.

“Så lite tro du har!” sa han. “Hvorfor tvilte du?” Så steg de opp i båten igjen, og vinden stilnet. Men de som var i båten, falt på kne for ham og sa: “Du er i sannhet Guds sønn”.

Fra matteusevangeliet kapittel 14

I dag da jeg leste dette så var det noen ting jeg la spesielt merke til.

For det første Jesu invitasjon; “Kom!”. Kom til meg, våg at ta steg i tro – selv i landskap der du kanskje ikke er vant til å ferdes, selv i et landskap der du tenker at troen ikke har noe å bidra med. Og noen ganger så må jeg faktisk ta sats, og VÅGE å tro, fordi det virker skummelt. Kom til Jesus. For meg er det også en påminnelse om at jeg kanskje sitter fast i noe som hindrer meg i å komme nærmere Jesus. En kan se på båten som et bilde på hverdagen, studiet, som tar så mye av tiden min, som jeg kan bli helt oppslukt i. Så sier Jesus til meg at hvis du vil ha en relasjon med meg, så må du våge å ta timer sammen med meg, i kristne sammenhenger, eller andre sammenhenger der jeg kan møte deg. Kanskje?

Og så kommer det andre vers fra bibelen til meg; “Ikke bekymre dere”,”jeg vet hva slags tanker jeg har for dere; fredstanker.”

I dag slo det meg at det er lenge siden jeg har lagt min vei i Herrens hånd. Jeg strever så for å klare livet selv! Jeg strever for å lykkes og få ting til. Men så slo det meg i dag at jeg kan senke skuldrene, (også rent fysisk!), jeg kan legge mitt liv i Guds hender, og det kommer til å gå bra. Mitt jag etter å få til ting på egenhånd – å lykkes med studier, få orden på økonomien, streben etter å være et helt og ekte menneske, og så videre…

Og så sier Jesus bare: Kom. Og strekker ut hånden, og griper fatt.

Jeg skulle ønske at jeg kjente det håndgrepet…

Så lite tro du har, sier Jesus. Ja, jeg vakler og vingler til tider, det er helt sant. Heldigvis slutter ikke Jesus å tro på sine disipler, ei heller på meg.

Utdrag fra “Natten er mitt lys” av Wilfrid Stinissen

Om Johannes av Korsets lære, St. Olav forlag

Askese

Ordet “askese” er ikke spesielt på moten. Det pleier å bli knyttet til en negativ innstilling til verden. “Asketer” er da mennesker som gir avkall på alt det gode verden har å by på.

Vi, som mer enn våre forfedre har utforsket det ubevisstes dyp, vet at en hård askese lett kan være inspirert av en skjult, ubevisst masochisme. Askese har ofte vært selvplageri. De som har erfaringer fra det førkonsilære klosterlivet, tenker nok med en viss skepsis på endel botsøvelser som hørte til klosterrutinen, og som de kanskje i mange år praktiserte med stor iver. Når man nå tenker tilbake på den tiden, skjemmes man en smule. Vi ser ikke lenger meningen med endel av disse asketiske øvelsene, og vi lurer på om de noensinne har hatt noen mening. Hvordan har man kunnet investere energi i noe slikt?

Ser en på ordets etymologi, merker man imidlertid at askese opprinnelig ikke var noe negativt. Askese kommer fra det greske «askeo», som betyr øve seg, trene. «Askesis» er den trening som idrettsmenn pålegger seg, og «asketai» er mennesker som er trente, atleter. Det høres positivt ut! I stedet for å gi avkall på noe godt, gjelder det å strebe etter et mål på en systematisk og velorganisert måte.

Tar vi ordet askese i denne opprinnelige betydningen, er det klart at et menneskeverdig liv inneholder endel askese.

En askese for vår tid

Hvis jeg skulle gi noen forslag til utformingen av en fornyet, tidsmessig askese, ville jeg peke på tre ting.

1. Respekt for Guds skapning. I stedet for å ødelegge skapningen, kan en vise den respekt. Man kan i første rekke vise respekt for den skapning en selv er. I Vandring med hvilepuls har jeg skrevet om en ny kroppens askese - om hvor viktig det er å tenke på kroppsholdningen, å spise det som er bra for kroppen, å ikke spise for mye eller for lite, å gi kroppen den mosjon og hvile den trenger. Alt dette er askese, positiv askese. Nettopp i vår tid er den spesielt viktig, ettersom vi er kommet så langt bort fra naturen.

Å respektere naturen, å ikke bryte den ned og skitne den til, er også en form for askese som våre forfedre ikke tenkte på. Å vise respekt for skapningen, er å ære Skaperen.

2. Kroppens frigjøring. Hensikten med Johannes av Korsets asketiske regler er å befri mennesket. Vi som har en større bevissthet om kroppens og sjelens enhet, innser at vi kan påskynde denne frigjøringsprosessen når vi befrir kroppen. Dersom vi er bundne til visse ting, mønstre eller vaner, er vi også bundne i vår kropp. Alt gjenspeiles i kroppen. Arbeider vi med å frigjøre oss fra våre kroppslige spenninger, arbeider vi ikke bare med vår fysiske, men også med vår åndelige befrielse.

3. Åpen ånd. Å leve med en åpen bevissthet eller en åpen ånd, er å la virkeligheten være det den er. Du avstår fra dine subjektive meninger, fra din evige «synsing». Det er en øvelse i objektivitet: en måte å lære å kjenne andre slik de er i seg selv, og ikke slik de er i oss, å ikke påtvinge andre våre egne vurderinger. Du ønsker ikke at noe skal være annerledes. Virkeligheten får lov til å være slik den er. Det innebærer at en legger bort de fargede brillene som man pleide å betrakte mennesker og ting gjennom. En lærer seg å lytte til virkeligheten, i stedet for å tvinge den til å være noe annet. En forsøker å tømme bevisstheten for alt man har lært seg under årenes løp. En går virkeligheten i møte uten fordommer, uten forventninger. Man er et stort spørsmålstegn.

Det sier seg selv at dette er en kontinuerlig «selvfornektelse».

Ved å forlate våre gamle, inngrodde mentale strukturer, forlater vi vårt ego. Og å miste sitt ego er det samme som å vinne Gud.

http://www.katolsk.no/tro/tema/diverse/artikler/askesews

I dag begynner jeg på hovedoppgaven som  jeg skal skrive denne høsten. Den handler om mødredødelighet i Sør-Afrika.

http://www.who.int/making_pregnancy_safer/topics/maternal_mortality/en/index.html